I 2013 bør en som lærer ha en del kunnskap om hvordan en kan
nyttiggjøre seg av digitale media både i undervisning og i planleggingsarbeid.
Som du kan se i denne statistikken fra Statistisksentralbyrå har over 90% av
befolkningen både internett og datamaskin.
Som lærer kan en dermed ikke lenger skylde på at elevene
ikke har tilgang til datamaskiner. I boken ”Norskboka.no” 2.utgave skriver Leif
Harboe at 69% av lærerne i grunnskolen bruker digitale medier i norskfaget. Det
vil altså si at 31% av lærerne fortsatt ikke benytter digitale medier. Disse
tallene er med utgangspunkt i norsk, et fag
hvor en kan finne flere kompetansemål som innebærer at en må benytte
digitale verktøy. En kan da spørre seg hvordan det er mulig at elevene når alle
kompetansemålene, når 31% av lærerne ikke benytter seg av digitale media?!!
Kilder:
Harboe L. (2010). Norskboka.no
2.utgave. Oslo: Universitetsforlaget.
http://www.ssb.no/ikthus/
Hei!
SvarSlettJeg skrev bacheloroppgave om den grunnleggende ferdigheten digitale ferdigheter i vår, og har derfor lest ganske mye om temaet, og har lyst til å vise til noe litteratur som jeg synes er interessant i forbindelse med det du skriver.
Lars Helle peker i Rom for handling (2006, s. 29) på at lærere er ulike, og at læreplanen leses med forskjellige briller også innenfor samme organisasjon. Dette kaller han den oppfattede læreplan. At lærerne oppfatter læreplanen ulikt, gjør at de også vil iverksette den forskjellig. En IKT-entusiast og en IKT-kritiker vil kunne lese læreplanen ulikt.
Hvordan lærere ser på grunnleggende ferdigheter er interessant. Egeberg et al. skriver i Monitor 2011 – Skolens digitale tilstand (2012, s. 21) om begrepet grunnleggende ferdigheter at det stammer fra OECDs begrep «Key Competences», og at grunnleggende her ikke betyr elementær eller første stadium, men «avgjørende for læring og utvikling». De viser også til Ottesen og Møller, som i sin forskning fant at skolefolk på det jevne oppfatter begrepet grunnleggende som nettopp elementære. Dette gjaldt i særlig grad for digitale ferdigheter.
De lærerne jeg intervjuet til bacheloroppgaven mente på det jevne at elevene lærte nok om bruk av data hjemme. Hatlevik et al. skriver i Monitor 2010 – Samtaler om IKT i skolen (2011, s. 26) at «det å ha fritidsbruk som referanseramme kan forlede både elever og lærere til å tro at elevene er digitalt kompetente siden de kan mye om å finne musikk, filmer, spille spill, kommunisere og delta på sosiale nettsteder. Dette kan føre til at elevene ikke forstår at de trenger å videreutvikle en skolerelatert digital kompetanse».
Ved den praksisskolen jeg var ved i vår, var det ikke lagt til rette for bruk av digitale hjelpemidler. Det var ikke datamaskiner eller projektor på klasserommene for eksempel, og lærerne hadde problemer med å få internettforbindelse når de skulle registrere fravær elektronisk. Lærere ved slike skoler vil være nødt til å svare at de ikke bruker IKT i undervisningen, uten at dette sier noe om deres kompetanse på området.
Ser at denne kommentaren ble vel lang. Avslutter her, jeg, håper du ser nytten i noe av dette.
Meget interessant og aktuelt (spesielt for oss) spørsmål og svært god utgreiing av deg Greta. I Praktisk Pedagogisk Utdanning (Fagbokforlaget 2013) skriver Rune Krumsvik at det ikke er tilgangen, men bruksmønsteret som skaper digitale skiller. Flinke elever bruker IKT (også) til skolefaglig læring, mens mindre flinke bruker pc-en mest til annet.
SvarSlett